Etableringen har bakgrunn i at NSB BA og LKAB solgte eiendommer og bygg til Narvik kommune i årene 1998 til 2001. Dette ble gjort som en del av en omfattende avtale mellom kommunen og selskapene, og Narvikgården AS ble etablert for å forvalte og utvikle eiendommene.
Hovedoppgaven har alltid vært å skape ny aktivitet, nye arbeidsplasser og bidra til en positiv samfunnsutvikling, med utgangspunkt i eiendommene og byggene som ble solgt fra NSB og LKAB like før og etter år 2000.
Narvikgården AS baserer virksomheten på forretningsmessige prinsipper og med et langsiktig perspektiv.
I all hovedsak kjøper Narvikgården AS eiendommer, regulerer, legger til rette for ny virksomhet og selger til andre. Selskapet mottar ikke offentlige tilskudd og inntektene brukes til å utvikle noe nytt, starte nye prosjekter og utbygginger.
Narvik kommune bestemmer hvem som skal ha vervene som styreleder og styremedlemmer i Narvikgården AS. Det skjer hvert år ved at kommunestyret gjør vedtak som senere blir formelt vedtatt på generalforsamlingen i Narvikgården AS. De ansattes representant i styret velges blant de ansatte.
Administrasjonen i Narvikgården AS arbeider etter de retningslinjer som styret trekker opp og som er lagt etter føringer fra eieren, Narvik kommune. I noen tilfeller blir Narvikgården AS pålagt ulike samfunnsoppgaver av kommunestyret.
Styreleder og administrerende direktør har jevnlig orienteringsmøter med ordfører og rådmann. I tillegg deltar ofte rådmann og assisterende rådmann i styremøtene som observatører.
Narvik kommune bestemmer gjennom styret og kan når som helst innkalle til en ekstraordinær generalforsamling og gjennomføre valg eller vedtak.
Det skjer gjennom fremlagt informasjon styremøter og i årsberetning og regnskap hvert år, som er kontrollert av en ekstern offentlig revisor.
I tillegg er det jevnlige møter, som regel hver uke med ordfører og rådmann og det blir også gitt orienteringer i kommunestyret eller i andre formelle fora i kommunen.
Kommunen gjennomfører også jevnlig forvaltningsrevisjon av selskapene kommunen eier. Hensikten er blant annet å kontrollere at selskapet arbeider i tråd med de beslutninger styret og eieren har gjort.
Gjennom vedtektene til Narvikgården, eierskapsmelding, strategisk næringsplan og andre vedtak gjort i kommunestyret, legger Narvik kommune strategiske føringer for virksomheten samt begrensninger i hva Narvikgården selv kan bestemme.
Det gjelder for eksempel hvem som sitter i styret, anvendelse av overskudd, hvilken virksomhet Narvikgården skal drive m.v.
Styret vedtar strategi- og handlingsplaner og gjør vedtak som administrasjonen følger opp.
I tillegg til de heleide datterselskapene har Narvikgården AS aksjer i
Det er flere forklaringer på det, men grunnleggende er at Narvikgården AS gjennom slike investeringer bidrar til vekst, utvikling og satsing på områder som er viktige for kommunen og regionen.
Et eksempel er Medby Næringspark AS der vi sammen med andre legger tilrette for nye etableringer og flere arbeidsplasser i Bjerkvik.
I noen tilfeller er det også fordi vi tar et ekstra samfunnsansvar og har blitt medeier i virksomheter som arbeider opp mot de samme områdene vi har andre engasjement. Et slikt eksempel er destinasjonsselskapet Visit Narvik AS.
Narvik kommune får utbytte gjennom samfunnsoppgavene Narvikgården AS gjennomfører. Fortjeneste etter utviklingsarbeid og salg av eiendom benyttes til nye prosjekter og ny utvikling som bidrar til flere arbeidsplasser i Narvikregionen.
Narvikgården AS bidrar i prosjekter og utviklingsarbeid på vegne av eieren Narvik kommune.
I tillegg ytes det årlig tilskudd til drift av noen lag og foreninger og Narvikgården garanterer på vegne av kommunene for finansiering og spillemidler ved utbygging av flere idrettsanlegg i kommunene.
I tillegg kommer eiendomsskatt og gebyrer til kommunen og årlige bidrag til kultur, idrett, lag og foreninger på lik linje med øvrige bedrifter.
Bygg og eiendommer som kommunen ikke lengre ønsker å beholde, takseres og selges til Narvikgården AS til takst. Det skjer etter avhendingsregler og vedtak i kommunestyret.
Narvik kommune står i utgangspunktet fritt til også selv til å renovere og utvikle sine eiendommer. Narvik kommune har imidlertid valgt å organisere denne virksomheten i Narvikgården.
Takst vil langt på vei representere markedsverdien på eiendommene som kjøpes fra kommunen. Verdiskapningen som skjer gjennom utviklingen av eiendommene i regi av Narvikgården vil overstige en eventuell høyere pris i en budrunde.
Det er åpenbart at både Narvik kommune og Narvikgården kunne selge sine eiendommer. Dette vil på kort sikt gi betydelige midler til kommunen.
Imidlertid er eiendom en svært viktig forutsetning og premissgiver for utviklingen i Narvik. Ved salg av alle eiendommene ville kommunen gitt fra seg både styringsrett og utviklingskraft til viktige oppgaver for kommunen.
Narvikgården driver også næringsvirksomhet i konkurranse med private. Overskudd fra næringsvirksomheten gjør det mulig for Narvikgården å løse andre viktige samfunnsoppgaver.
Det er en vesentlig del av selskapets virksomhet og grunnlaget for at Narvikgården AS kan påta seg flere samfunnsprosjekt. Noe som igjen bidrar til en positiv samfunnsutvikling i Narvik kommune.
De blir lagt ut for salg på finn.no og på våre hjemmesider.
I noen få tilfeller har for eksempel en leietaker eller en fester et ønsket om å kjøpe et bygg eller eiendom og da er objektet taksert og solgt til takst.
Ja, når det er noe til salgs kan hvem som helst kjøpe.
Det ligger informasjon om dette på våre hjemmesider.
Ja, det gjelder selvsagt hele den nye kommunen – Narvikgården AS er kommunens eiendomsutviklingsselskap og skal arbeide for hele vår kommune.
Selv om vi er i gang med blant tilrettelegging for utvikling på Ballangsleira, har vi absolutt ambisjoner om også ta en mer aktiv rolle i også øvrige muligheter i Ballangen og i Tysfjord.
Vi samarbeider med svært mange aktører i vår region, både i det daglige og i enkeltprosjekt. Dette er gjerne grunneiere, næringsdrivende, offentlige foretak og instanser.
Av de vi daglig har kontakt med, må vi nevne Narvik kommune, Futurum AS, Narvik Havn KF, Nordkraft AS, LKAB, entreprenører og konsulenter.
Absolutt ikke. Regulerings- og byggesaker fra Narvikgården AS blir behandlet på samme måte som saker fra enhver annen virksomhet.
Narvikgården driver næringsvirksomhet gjennom kjøp, utvikling, leie og salg av eiendommer. I tillegg driver vi eiendoms- og parkeringsvirksomhet og er underlagt de samme reglene som andre private selskaper.
Primært av hensyn til risiko, finansiering, skatt, avgift og operativ drift er det mest hensiktsmessig å organisere denne virksomheten i et eller flere aksjeselskaper.
Narvikgården AS er et konsern som eies 100 % av Narvik kommune.
I konsernet inngår det en rekke 100% eide datterselskaper med ulike ansvars og arbeidsområder. Selv om virksomheten er organisert i flere selskaper styres konsernet som en enhet.
Dette innebærer blant annet at dersom en beslutning i et datterselskap krever styregodkjenning må beslutningen også løftes frem og besluttes i morselskapet Narvikgården AS.
Selskaper som Narvikgården eier 100% av aksjene i:
De fleste utleiebygg ligger i vårt heleide datterselskap Narvikgården Utleiebygg AS.
Narvikgården eier samtlige aksjer i Narvik Spektrum AS, hvor blant annet Nordkraft Arena ligger og Narvik Spektrum Drift AS som leier og drifter hallen.
Narvikgården eier samtlige aksjer i Fagernesfjellet parkering AS som ble opprettet for bygging og finansiering av parkeringsanlegget i Fagernesfjellet.
Eiendommer som vi ønsker å utvikle for salg eller utvikle sammen med andre har vi av hensyn til både risiko, skatt, avgift og finansiering valgt å legge eiendommene i egne aksjeselskaper.
Når en slik omorganisering gjennomføres vil det til orientering ligge en forsinkelse hos Foretaksregisteret knyttet til registeringen av samtlige selskapsopplysninger.
I 2020 ble Trekanten Eiendom AS, Indre Havn AS og Holmlund Eiendom AS, alle 100 % eid opprettet.
I tillegg til de heleide datterselskapene har Narvikgården AS aksjer i flere andre selskaper. Hovedbegrunnelsen er at Narvikgården AS gjennom slike investeringer bidrar til vekst, utvikling og satsing på områder som er viktige for kommunen og regionen.
Det er hensiktsmessig å holde adskilt de ulike virksomhetsområdene, både økonomisk og administrativt. Denne organiseringen legger også bedre tilrette for utvikling og eventuelt salg.
Styret består av:
Thomas Nygård, er valgt som styreleder for perioden 2023-2025.
Styremedlemmer:
Marie Lovise Ve (2023-2025)
Torje Kosmo Karlsen (2023-2025)
Stig Lennart Nerdal (2023-2025)
Cathrine Kaarbø (2022-2024)
Ansattrepresentant: Rune H. Pettersen (2022-2024)
Varamedlemmer i rekkefølge:
Bjørn Harald Larsen (2023-2025)
Morten Lorentzen (2022-2024)
Ellen Marie Iversen (2022-2024)
Vara ansattrepresentant: Eirik Djupvik (2022-2024).
I 2023 vedtok generalforsamlingen ble følgende vedtak gjort ift styrehonorar:
Styrets leder mottar et fast honorar pr. år på kroner 70.000,-.
De øvrige styremedlemmene mottar et fast honorar pr. år på kroner 30.000,-. Vararepresentanter mottar et honorar på kroner 600,- pr. time.
Tapt arbeidsfortjeneste dekkes med koner. 564,- pr. time, maksimalt til kroner 4.229,- pr. hele dag, som er for 7,5 timer.
Reise- og oppholdsutgifter gjøres opp etter regning og skal dekke de faktiske kostnader som er påløpt. Oppgjøret skjer i henhold til statens reiseregulativ.
Honorar er godtgjørelse for styrevervet i Narvikgården og for eventuelle styreverv i Narvikgårdens datterselskaper både for styrets leder og styrets medlemmer.
I Narvikgården er vi i dag 10 ansatte som har et bredt felt av arbeidsoppgaver. Vi har en relativt flat organisasjon og arbeider som hovedregel i team.
De daglige drifts- og renoveringsoppgavene løses av vår driftsavdeling som består av driftsleder Terje Nilsen og driftsteknikerne Daniel Karlsen og Bjørn A. Nøis, senior prosjektleder Rune H. Pettersen.
Kontorleder Unni Forshaug har ansvar for alt innenfor administrasjon, samarbeidsavtaler, informasjon, nettside og sosiale medier . Trine Pettersen er vår økonomisjef og har ansvar for alle våre merkantile funksjoner, Eirik Djupvik er by- og arealplanlegger og arbeider med reguleringssaker, Morten Koster Martinussen som er nylig ansatt er vår kunde- og utleieansvarlig og skal arbeide med salg og utleievirksomhet mens Lina Vibe er leder for utvikling og vekst og arbeider med ulike prosjektutvikling i bedriften.
Bjørnar Evenrud er vår administrerende direktør som også har en sentral rolle i salgs- og utleievirksomheten og i større prosjekt og bruker svært mye av sin arbeidshverdag til utviklingsoppgaver.
Inntektene kommer hovedsakelig fra kjøp og salg av eiendommer, utleie av fast eiendom og parkeringsvirksomhet.
Narvikgården AS driver næringsvirksomhet og må gå med overskudd for å kunne finansiere både drift og utvikling.
Enkelte prosjekter har vært vurdert så viktig for Narviksamfunnet at Narvikgården er bedt om å ta.
Eksempler på dette er for eksempel bygging og drift av Nordkraft Arena, Malmporten handelspark, etablering av bobilparkering, utleie til Ofoten Museum, Narvik Kjøretøyhistoriske Museum m. fl.
Narvikgården AS har pr 30.12.2021 en aksjekapital på kroner 50 000 000 og en bokført egenkapital på kroner
177 923 977,- som utgjør 60 % av total kapitalen på kr 295 978 090,-. Selskapets driftsinntekter i
2021 var kr 14 471 629 med et resultat etter skatt på kr 82 854 820,-.
Som konsern ble omsetningen i 2021 på kr 159 109 273. Konsernresultatet ble et overskudd
på kr 87 700 582. Konsernets total kapital er kr 507 618 976. Egenkapitalandelen i konsernet er
på 42 %. Styret vurderer konsernets finansiering som tilfredsstillende i forhold til risiko.
Les mer i årsmeldingen for 2021
Langsiktig gjeld var ved utgangen av 2021 på kroner 296.404.604,-.
I 2006 fikk Narvikgården AS i oppdrag fra Narvik kommune og overta kommunens eierandel i Narvikfjellet AS, sørge for kontroll på driften etter flere år med underskudd og samtidig arbeide for å få inn nye investorer i fjellet. Dette kan du lese mer om her.
Narvikgården AS eier pr mars 2021, 12 prosent av aksjene i Narvikfjellet AS og 17 prosent av aksjene i Narvikfjellet Allmenn AS.
I tillegg eier Narvikgården AS parkeringsområdet som driftes gjennom datterselskapet Fagernesfjellet parkering AS, og et stort hyttefelt bestående av 69 tomter.
Narvikgårdens hovedoppgave er eiendomsutvikling og da er det naturlig at vi også utvikler dette attraktive hyttefeltet og legger til rette for salg av hyttetomter.
Drift av parkering er en del av Narvikgårdens virksomhet og bidrar med inntekter til selskapet.
Narvikgården AS har ingen økonomiske forpliktelser til VM 2029 AS og har ikke deltatt med tilskudd til søknadsprosessen.
Narvikgården AS har totalt investert 133,2 millioner kroner, inkludert verdien av tilegnende tomter, i Narvikfjellet AS. Det er solgt aksjer og eiendommer for 59.3 millioner kroner, slik at netto sum investert er 73,9 millioner kroner.
Vi har fortsatt betydelige investeringer i Narvikfjellet både gjennom aksjer, parkering og et betydelig areal med hyttetomter. Narvikfjellet er fortsatt i en utbyggingsfase og det er for tidlig til å summere opp hvorvidt vi har tjent eller tapt i fjellet.
Narvikfjellet AS har besluttet å sikre arealene i Fagernesfjellet for allmenheten og gjennomførte i 2019 en omorganisering hvor nedfarter og heisanlegg ble lagt inn selskapet Narvikfjellet Allmenn AS.
Dette selskapet har ikke-økonomisk erverv som formål og omorganiseringen legger i realiteten disse eiendelene til Narviksamfunnet, dog styrt gjennom et eget selskap.
Omorganiseringen er et ledd i å legge til rette for å kunne søke spillemidler og statlige tilskudd knyttet til utviklingen av anlegget og et fremtidig VM i alpint.
Omorganiseringen har stor verdi for fellesskapet, men for Narvikgården AS som aksjeeier medførte imidlertid omorganiseringen ingen rett på fremtidige utbytte av investeringene og betydelige begrensninger knyttet til fremtidige salg.
Aksjene i Narvikfjellet Allmenn AS har derfor ikke en økonomisk verdi som kan oppføres i Narvikgården AS`s balanse. Narvikgården AS besluttet derfor å nedskrive denne aksjeposten i sin helhet i 2019 med 29,5 millioner kroner.
Aksjene i Narvikfjellet AS ble med grunnlag i selskapets resultatutvikling nedskrevet til 7 millioner kroner.
Dette er et godt eksempel på en langsiktig satsing som har pågått i mange år.
Narvikgården AS så muligheten for en mulig etablering av IKEA på Herjangshøgda, men etter at det ble klart at IKEA likevel ikke skulle etablere seg i Nord-Norge fortsatte arbeidet med å legge til rette for andre etableringer.
Tomten var aldri eid av Narvikgården AS, men selskapet betalte grunneierne for en opsjon.
Da eiendommen var ferdig utviklet og ble solgt, fikk både Narvikgården AS og grunneierne en avkastning og Narviksamfunnet får flotte bedriftsetableringer på dette området.
Les mer her
Det ville vært en for stor risiko og ville lagt store begrensninger på andre utviklingsoppgaver dersom Narvikgården skulle låne et stort beløp for å kjøpe tomten.
Etableringen av Rema-lageret ville heller aldri ha skjedd dersom eieren ikke selv hadde fått kjøpe tomten.
Da campingplassen på Orneshaugen i Narvik ble lagt ned forsvant også et organisert tilbud de de som ferierer med bobil.
En av eiendommene Narvikgården AS eier i Narvik sentrum er avsatt for å bli den fremtidige adkomsten til Malmporten handelspark og har derfor begrensede utnyttelsesmuligheter.
Narvikgården AS tok et samfunnsansvar ved å rydde opp i området og etablere enkle fasiliteter for bobilturister.
I forbindelse med byggingen av flerbrukshallen Nordkraft Arena ble Narvikgården AS pålagt å drifte denne. Forpliktelsen til Narvikgården AS er for denne perioden beregnet til rundt 14-16 millioner kroner.
Ishallen er et viktig bidrag til bolyst og folkehelse og det er et stort engasjement rundt Narvik Ishockeyklubb, samt aktiviteter i hallen for barn og ungdom. Fra og med sommeren 2023 overtok Narvik Ishockeyklubb den daglige driften av ishallen, avtalen løper i 3 år og vil evalueres hvert år.
Narvikgården støtter kommunens kultur og idrettslag- og foreninger, bl.a:
I tillegg støtter selskapet bl.a. “Julegata”, Arctic Kids, Barneløpet Ragnars Care Foundation m.fl.
Narvikgården bidrar hvert år med støtte til lag, foreninger, aktiviteter og arrangement i Narvik kommune. Les mer om dette og søknadsfristen her.
Narvikgården er 100 % eid av Narvik kommune. I tillegg til våre primære oppgaver innen nærings-/byutvikling og utleie/drift av eiendom har vi en samfunnsrolle å ivareta.
Noen oppgaver påtar vi oss selv da det er i samsvar med ønsket byutvikling. Andre oppgaver blir vi pålagt av vår eier Narvik kommune.
Det er viktig at slike samfunnsoppgaver står i forhold til vår økonomiske evne til å gjennomføre disse på en god måte.
Området som reguleres er i all hovedsak ikke en del av Elvedalen, men et noe overgrodd område med stier til Elvedalen. I planarbeidet har det vært vesentlig å sikre at tiltaket bevarer kvalitetene i Elvedalen.
Høyde på butikken, utforming av arealet og materialbruk er nøye planlagt slik at det gir minimalt med konsekvenser for Elvedalen. Det skal også lages både en trapp og stier som vil gjøre området etter vårt syn enda mer tilgjengelig enn i dag. Å kombinere en tur på butikken, med en tur i parken tror vi også kommer til å øke besøket i parken.
Vi er veldig opptatt av å ta vare på grøntområdene i Narvik. Derfor har vi blant annet engasjert oss i å utvikle badeplassen i Ornesvika, sammen med en rekke andre aktører.
Vi er også veldig opptatt av å tilgjengeliggjøre de områdene vi har – og etter vår mening vil en butikk på Taraldsvikjordet faktisk gjøre området mer tilgjengelig.
Som i resten av landet er kampen om dagligvarekundene også i Narvik stor.
NorgesGruppen har en relativt liten del av dette markedet, og ønsker å legge til rette for at Narvik skal få et fullgodt lavpristilbud i denne delen av byen, og med dette forhåpentligvis også bidra til mindre handelslekkasje til Sverige.
Det foregår allerede en voldsom økning i aktivitetsnivået nord for Narvik. Ungdomsskole, industrietableringer, sykehus, forsamlingshus, padelhall, crossfit-senter og buldrehall er noe av det som har kommet eller i ferd med å etablere seg her.
Vi mener også at det ikke er en politisk oppgave å regulere hvem som ønsker å etablere næring i Narvik. At en aktør som NorgesGruppen ønsker å satse i Narvik mener vi at er et signal på at eksterne aktører tror på vekst i kommunen.
Det har vært en svært viktig del av planarbeidet å legge til rette for mer bruk. Og med mer bruk kommer det nødvendigvis mer slitasje. Vi tenker uansett at dette er et positivt problem, og at alle aktører som jobber til det beste for Elvedalen er med på å legge til rette for at det er lett å kvitte seg med avfall.
Etablering av en ny butikk vil føre til økt trafikk. Hovedvekten av trafikken kommer fra E6 og skal tilbake på E6 og det blir dermed ikke stor økning av gjennomgangstrafikk. Samtidig er det lagt til rette med gang og sykkelløsning langs eiendommen og opparbeiding av krysning av Hamsuns vei. Dette vil i sum bedre trafikksikkerheten i området.
Utredningen viser at den samlete trafikale påvirkningen for nærområdet og planområdet blir begrenset. Området har en gunstig plassering for handel, med gangavstand til store nærliggende boligområder og arbeidsplasser. Tilgjengeligheten er god for ulike transportmidler. Etablering av lokalbutikker reduserer behovet for lengre bilturer for å handle.
Det er sant at området regulert til park har blitt mindre. Dette er noe som har skjedd på grunn av tidligere utbygginger, i regi av andre. Taraldsvikjordet har aldri vært er en del av Elvedalen. Vi har i denne planen utformet område, bygg og parkeringsarealer på en slik måte at skråningen ned mot elvedalen skal påvirkes minst mulig. Høyden på parkeringsplasser og adkomst fra Hamsuns vei er lagt slik at man får minst mulig høydeforskjell mellom parken og nytt terreng rundt butikken. Skråninger skal opparbeides på en slik måte at de kan og skal beplantes med trær og busker som skjermer parken fra butikken. Natursteinsmur er tenkt etablert i bunnen av skråningen mot øst for at mest mulig av arealene som grenser mot Elvedalen skal bevares. Materialbruk og beplantning vil dempe visuell virkning fra Elvedalen.
Dette er planforslaget som sendes til Narvik kommune. Administrasjonen i kommunen vil deretter saksbehandle planforslaget før det sendes til politisk behandling. Planutvalget vil deretter ta stilling til om planforslaget skal legges ut på høring. Under høring kan alle sende merknader til planforslaget. Etter høring vil planutvalget og kommunestyret ta endelig stilling til planforslaget.
Dette er ikke rett.
Narvikgården har ved regulering av Taraldsvikjordet hatt åpne demokratiske prosesser som har fulgt plan og bygningslovens bestemmelser. Tomten Taraldsvikjordet ble i sin tid kjøpt av Narvikgården i en byttehandel mellom Narvik kommune, Narvikgården og LKAB, der Narvikgården blant annet fikk denne tomten som betaling for tomten under Lundbergsjakta. Etter dette ble tomten satt av til byggeformål i kommunedelplan for Narvikhalvøya 2011.
Taraldsvikjordet er etter vår oppfatning ikke en del av Elvedalen park og har aldri vært det. Ser vi på gamle bilder eller på den opprinnelige planen for Elvedalen park, støtter dette vår oppfatning. Området er også avsatt til byggeformål i kommuneplanens arealdel.
Bygget følger byggelinje langs Hamsuns vei og er ikke høyere over bakken enn omkringliggende hus, høyden kan bli ca 2 meter høyere over havet enn nabohuset. Byggestilen vil bryt med eksisterende bolighus, vi har samtidig stilt krav til materialbruk for at påvirkningen på nærområdet skal bli minst mulig.
Sol og skygge analysen viser at det blir minimale forandringer fra dagens situasjon. Tidlig vår og sen høst vil bygning kaste skygger mot nærmeste nabo og Elvedalen.
Se sol og skygganalyser på vår nettside Prosjekt Taraldsvikjordet.
Flom og overvann er vurdert og hensyntatt i planforslaget. Kapasiteten er mer en god for å håndtere en 200 års flom. Det er krav om det skal vurderes erosjonssikringstiltak ved prosjektering av murer og fylling.
Følgende er gjennomført:
Kort oppsummert:
Reguleringsplanen som nå leveres inn skal først behandles administrativt i Narvik kommune før den går til politisk behandling.
Deretter skal den ut på offentlig ettersyn med påfølgende merknadsbehandling.
Hvis det ikke kommer innsigelser til planen eller at det gjøres vesentlige endringer i planen, slik at den må ut på nytt ettersyn, kan den vedtas i kommunestyret, eventuelt forkastes.
Planforslaget stiller strenge krav til utbygger, vesentlig strenger enn det som er normalt i slike prosesser. Det er blant annet krav til at adkomsten ned til Elvedalen i vest bli oppgradert, slik at forholdene for bevegelseshemmede blir bedre, samt at det etableres steintrapp i skråningen midt på tomten for adkomst i østlig del av Elvedalen.
Tilgjengeligheten økes videre gjennom etableringen av parkeringsplasser og oppstramming av de trafikale forholdene, med opphøyd og lyssatt gangfelt.
Dette er alle tiltak som i større og mindre grad øker attraktiviteten og åpne opp Elvedalen for enda mer bruk av det populære området.
Se for øvrig alle dokumentene i saken som er tilgjengelige HER på vår nettside.