En vinterdag i 2027 vil det forhåpentlig bli arrangert VM i alpint i fjellet bak Narvik. Narvikgården AS har lagt til rette for tidenes alpin- og reiselivssatsing i Fagernesfjellet.
Det har vært drevet sports- og reiselivsutvikling i Fagernesfjellet i mange tiår, men det var nødvendig med samordnet drift, og ikke minst kapital for å legge til rette for en helt nødvendig utvikling.
Lagt til rette
I 2006 fikk Narvikgården AS et oppdrag fra Narvik kommune; få kontroll på driften og gjør fjellet interessant for investorer.
Anlegget ble beskrevet som «Narviks uslepne diamant», men man var kommet til et punkt der valget var å redusere driften til et minimum, eller satse på å slipe diamanten. Narvik kommune valgte det siste, og solgte sin aksjepost i Narvikfjellet AS til Narvikgården AS.
Frem til 2014 hadde Narvik kommune og Narvikgården AS lagt til rette for nytt eierskap og den allmenne investeringsstiftelsen Forte Narvik valgte å gå inn med kapital og bli hovedeier. Siden da er det investert flere hundre millioner kroner i anlegget og den positive utviklingen fortsetter.
Narvikgården AS deltar fortsatt aktivt i utviklingsarbeidet og eier både parkeringsanlegget og et attraktivt hyttefelt som skal utvikles de neste årene.
Tidenes alpin- og reiselivssatsing
Helt siden den første gondolen ble åpnet i 1957 har det vært mange selskap og ulike eierinteresser i Fagernesfjellet. De siste årene har Narvikgården AS lagt til rette for tidenes alpin- og reiselivssatsing. Det har skjedd på oppdrag fra Narvik kommune.
Gjennom flere tiår hadde det vært ulike eiere av gondol, skitrekk og annen infrastruktur i Fagernesfjellet. Fellesnevneren var ofte utfordrende samarbeidsklima mellom ulike eiergrupper, lite hensiktsmessig drift, dårlig økonomi med underskudd og store tap og nødvendige kommunale tilskudd. Alt uten at Narvik kommune hadde direkte eierinnflytelse eller direkte påvirkning.
Hundretusenvis av dugnadstimer
Kort oppsummert hadde driftige ildsjeler og næringslivsfolk av og til dratt i samme, men ofte i forskjellige retninger i mange år. Det var uenighet mellom idretts- og næringsinteresser og mellom drivere og eier av gondolbane, skitrekk og bakker. I tillegg var det flere grunneiere i Fagernesfjellet. Det gjorde ikke situasjonen enklere.
Men uten ildsjelene som har lagt ned hundretusenvis av dugnadstimer. Uten entusiastiske næringslivsfolk som har satset og ofte tapt bedriftens og egne midler. Uten banker som har tatt store tap. Og uten Narvik kommune, ja da hadde det ikke vært et alpin- og reiselivsanlegg i Fagernesfjellet i dag. Også tilskudd fra Nordland fylkeskommune og statlige midler er brukt i utviklingsarbeidet.
I 1994 laget Narvik kommune en oversikt som viste at bare kommunen de siste ti årene hadde bevilget nesten 17 millioner kroner til aktiviteter, drift og investeringer i Fagernesfjellet.
Kommunen kjøpte heisanlegget
Utfordringene sto som regel i kø. Så også på begynnelsen av 1990-tallet da levetiden for Narviks første gondolbane for lengst var passert.
Like før jul i 1992 – da hadde gondolbanen stått stille i halvannet år – kjøpte kommunen heisanlegget for én million kroner. Det skulle senere vise seg at kostnadene med å sette den i stand ble så store at det var bedre å få på plass en ny.
Etter tre år uten gondolbane ble en flunkende ny åpnet i 1995. Det ble solgt folkeaksjer for flere hundre tusen kroner, men det meste av finansieringen sto Narvik kommune for. For å få en ny gondolbane la kommunen ut nærmere åtte millioner kroner.
Narvik kommune eide i starten 70 prosent av Fjellheisen AS, mens flere bedrifter og hundrevis av privatpersoner eide resten av selskapet.
Et av spissproduktene
I 2003 ble «Masterplanen for Narvik som reisemål» ferdig. Bak planen sto næringslivet, fagbevegelsen, kommunen og flere organisasjoner. Narvik kommune hadde allerede vedtatt at
«Reiseliv og opplevelser» skulle være ett av satsingsområdene for kommunen, og i masterplanen ble dette forsterket.
Det ble blant annet gjort mulighetsvurderinger og analyser for utvikling av alpintilbudet i Fagernesfjellet. Fagernesfjellet ble trukket frem som et av spissproduktene, og det ble pekt på et potensial for helårsturisme.
På dette tidspunkt hadde allerede Narvik kommune startet arbeid med en reguleringsplan for å sikre fjellets framtidige utviklingsmuligheter. Det ble også foretatt en gjennomgang av leieforholdene med grunneierne i fjellet. Dette for å sikre langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for en videre helårssatsing på Fagernesfjellet.
Kommunen forpliktet seg
I 2004 ble Narvikfjellet AS etablert. I lang tid hadde det vært forhandlinger mellom Fjellheisen AS og Narvik Skisenter som var eid av Narvik Slalåmklubb. Nå var målet er å samle driften av anleggene i fjellet hos én aktør.
Fjellheisen og Narvik Skisenter la sine verdier inn i det nye selskapet som fikk beskjed om å legge «Masterplanen for Narvik som reisemål» til grunn for satsingen.
Det skjedde etter at bankene i Narvik hadde ettergitt flere millioner kroner i gjeld. Narvik kommune bidro i tillegg med fire millioner kroner til sanering av gjeld og styrking av balansen i selskapet.
Kommunen forpliktet seg også til å videreføre tilskudd til strøm og vann i fjellet. Narvikfjellet AS hadde en gjeld på 2,2 millioner kroner da det ble startet. Kommunen eide 62,5 prosent av aksjene i selskapet, slalåmklubben 35 prosent, mens de resterende aksjene ble eid av LKAB, Narvik Sparebank, Ankenes Sparebank, Hurtigruten Group og Nordlandsbanken.
Utfordringer i kø
Narvikfjellet AS hadde en gjeld på 2,2 millioner kroner allerede da selskapet ble etablert. Det skulle fort vise seg at både gjelden og driften ble vanskelig å håndtere.
Høsten 2006 skriver styreleder Trude Bertnes et brev til Narvik kommune. Hun ber om 900 000 kroner årlig over tre år for at det skal være mulig å drive videre. Helt nødvendig vedlikehold og investeringer var da utsatt.
Administrasjonssjef Trond Lorang Hermansen i Narvik kommune la saken frem for politikerne og foreslo at Narvikgården AS overtok kommunens aksjer i Narvikfjellet AS.
Da bystyret behandlet saken om å overføre kommunens aksjer til Narvikgården AS, ble det pekt på at det var investert betydelige beløp i anlegget og at det også ville være et stort behov for flere investeringer.
Politikerne ble gjort kjent med at utfordringene sto i kø de nærmeste årene og at økonomien var så dårlig at det ikke var mulig å få til en nødvendig utvikling uten investorer.
Administrasjonssjef Trond Lorang Hermansen skrev:
«Narvik kommune har sagt seg villig til å satse tungt i fjellet og har bidratt med store midler for at Narvikfjellet a/s skulle utvikles. Kommunen mener fjellet skal være en spydspiss i reiselivssatsingen og for at det skal være mulig må fjellet utvikles videre og med den økonomiske situasjonen kommunen nå har mener jeg vi må søke gode løsninger. Narvikgården a/s har kompetanse og ressurser til å få dette til.»
Måtte få kontroll
Det var et enstemmig bystyre enig i. Resultatet ble at kommunens aksjepost ble solgt til Narvikgården for én krone, og fra 1.januar 2007 var Narvikgården AS hovedaksjonær i Narvikfjellet AS.
Etter flere år med driftstilskudd og kapitalinnsprøyting fra Narvik kommune var beskjeden klar; Narvikgården AS måtte få kontroll på driften og arbeide for å få inn nye investorer i fjellet.
Narvikgården AS ble gitt en formidabel oppgave av samlet bystyre. Samtidig som Narvikgården blant annet skulle utvikle Malmporten handelspark, bygge ishall og forberede konkurranse om etablering av nytt hotell i Narvik sentrum, skulle ansvaret for drift og utvikling i fjellet ta mye tid og kreve store ressurser. Det ble en stor utfordring for Narvikgården AS med styreleder Olav Soleng og administrerende direktør Gunnar Skålvold i spissen.
Gunnar Skålvold gikk inn som styreleder i Narvikfjellet AS og innså raskt at noe måtte skje med driften. Han så tidlig at det måtte gjøres store endringer i både infrastruktur og eierforhold. Anlegget var umoderne, hadde store begrensninger og var svært kostnadskrevende å drive.
Narvikgården AS måtte allerede i 2007 tilføre 4,5 millioner kroner til Narvikfjellet AS og i 2008 hadde selskapet seks millioner kroner i gjeld til Narvikgården AS som da ble gjort om til aksjekapital.
Finne gode løsninger
Det ble også tidlig klart at det måtte gjøres noe med grunneierforholdene. Statsbygg, LKAB og Narvik kommune var alle grunneiere i fjellet. Skulle fjellet bli attraktivt for en ny investor, måtte grunnen samles på en hånd.
Mot slutten av 2007 hadde Lars Skjønnås overtatt som administrerende direktør i Narvikgården AS og styreleder i Narvikfjellet AS. I et intervju med Fremover i november 2007 var han klar:
– Vi er ikke til for å finansiere driften av fjellet, vi er satt inn for å finne gode løsninger for fremtiden. I det samme intervjuet varslet Skjønnås at det ville bli nødvendig å investere flere titalls millioner kroner for å få en skikkelig drift av anleggene.
Strategien var å få orden på driften og i et lengre perspektiv få inn eksterne investorer som kunne utvikle Narvikfjellet AS videre. Det handlet om å få helhetlig kontroll på drift og ikke minst råderett over grunnen i fjellet.
I forbindelse med aksjeoverføringen til Narvikgården AS i 2007 ble alle avtaler Narvik kommune hadde med Narvikfjellet AS slettet. Det skjedde også med avtalen om kommunalt tilskudd til de store strømkostnadene. 2006 ble det siste året med strømtilskudd, politikerne fikk en ny søknad på bordet i 2008, men avslo; Narvikgården AS hadde fått ansvaret.
Opprusting og vedlikehold
De neste årene forhandlet Narvikgården AS med grunneierne i fjellet. Allerede i 2009 kjøpte Narvikgården AS grunnen som Narvik kommune og LKAB eide, og i 2011 kom det siste elementet på plass. Da kjøpte Narvikgården statens arealer fra Statsbygg.
I 2011 gikk også startskuddet for et omfattende prosjekt med regulering av til sammen 4000 dekar. Over år ble det også gjort betydelig opprusting og vedlikehold i anlegget, og antall solgte sesongkort økte betydelig.
Ledelsen i Narvikgården AS var i kontakt med ulike investormiljø, og rådet tilbake var utvetydig: Få først kontroll på all grunn, og få hele området regulert for formålet.
Allerede i 2012 hadde Narvikgården AS investert rundt 31 millioner kroner inkl. kjøp av grunnen fra kommunen, LKAB og Statsbygg. I selskapets årsberetninger ble det poengtert at Narvikgården AS disse årene hadde en betydelig utfordring forbundet med drift og utvikling i Narvikfjellet.
Flere kostnadskrevende samfunnsoppgaver
Narvikgården AS hadde også blitt pålagt å drifte Nordkraft Arena i ti år, en forpliktelse som var beregnet til mellom 10 og 12 millioner kroner. Dette førte til at konsernresultatene i Narvikgården AS årlig ble trukket ned. I årsberetningene ble det derfor årlig advart mot at selskapet fikk flere kostnadskrevende samfunnsoppgaver, før disse var gjennomført eller hadde funnet sin løsning med hensyn til langsiktig bærekraft og lønnsomhet.
I årene 2011-2013 var Forte Narvik samarbeidspartner med Narvikgården AS, og sammen vurderte og analyserte selskapene strategi for langsiktig utvikling av helårlig reiseliv i Narvikregionen og Narvikfjellet.
Fram til 2014 hadde Narvik kommune og Narvikgården AS lagt til rette for nytt eierskap; samlet eiendommene på en hånd og forberedte helhetlig regulering til formålet.
Dette gjorde det interessant for den allmenne investeringsstiftelsen Forte Narvik, som ble etablert av Sparebanken Narvik i 2011, å gå inn med kapital og bli hovedeier.
Det skjedde i 2014 da Forte Narvik gikk inn med 32,5 millioner kroner i kontanter og overtok 50,01 % eierskap i Narvikfjellet AS. Narvikgården AS´s eiendeler ble verdsatt til et tilsvarende beløp.
I denne perioden fortsatte reguleringsarbeidet, parallelt med at anlegget gradvis ble oppgradert, og det ble bygget ny infrastruktur. En ny milepæl ble nådd da daværende Narvik bystyre i april 2016 enstemmig vedtok reguleringsplanen for mer enn 4.000 mål i Fagernesfjellet; en av de mest omfattende reguleringsplanene som er behandlet av Narvik kommune.
Tomter delfinansierer utbyggingen
Arbeidet med infrastruktur – vei, vann og avløp mm – i det første boligfeltet startet opp i disse årene. Denne infrastrukturen har vært avgjørende for videre utbygging av reiseliv og hyttefelt lenger opp i Fagernesfjellet.
Byen og bydelen Skistua ble over få år bygget ut oppetter fjellsiden. 76 eiendommer ble solgt. 110 nye boenheter, de aller fleste ferdigstilt og innflyttet høsten 2021. Salg av tomter delfinansierer utbyggingen av tilbudene i fjellet.
Den nye gondolbanen var ferdig i februar 2019. Det nye parkeringsanlegget med 250 parkeringsplasser åpnet i 2019, og Fagernesfjellet Parkering AS ble da overtatt av Narvikgården som nå driver parkeringsfasilitetene i Narvikfjellet.
Etter hvert som Forte Narvik har investert mer i Narvikfjellet, er Narvikgården AS utvannet som eier og har redusert sitt engasjement.
Ved årsskiftet 2020/2021 eier Narvikgården AS kun 12 prosent av aksjene i Narvikfjellet AS og 17 prosent i selskapet Narvikfjellet Allmenn AS, et selskap som er opprettet for å eie allmenningen med traseer, nedfarter og heiser. Forte Narvik er majoritetsaksjonær.
I tillegg eier Narvikgården AS et hyttefelt og parkeringsanlegget. Dette er verdier som vil gi inntekter i årene som kommer.
Verdi for fellesskapet
Narvikfjellet AS har besluttet å sikre arealene i Fagernesfjellet for allmenheten og gjennomførte i 2019 en omorganisering hvor nedfarter og heisanlegg ble lagt inn selskapet Narvikfjellet Allmenn AS.
Selskapet har ikke-økonomisk erverv som formål og denne omorganiseringen er et ledd i å legge til rette for å kunne søke spillemidler og statlige tilskudd knyttet til utviklingen av anlegget og et fremtidig VM i alpint. Selskapets vedtekter er utformet i samarbeid med – og godkjent av – Kulturdepartementet.
Omorganiseringen har gjennom dette stor verdi for fellesskapet, men for Narvikgården AS som aksjeeier medfører imidlertid omorganiseringen ingen rett på fremtidige utbytte av investeringene og betydelige begrensninger knyttet til fremtidige salg.
Aksjene i Narvikfjellet Allmenn AS har derfor ikke en økonomisk verdi som kan oppføres i Narvikgården AS`s balanse. Narvikgården AS besluttet derfor å nedskrive denne aksjeposten i sin helhet i 2019.
Siden 2007 har Narvikgården AS investert til sammen 133,2 millioner kroner, inkludert verdiene av tilegnede tomter, i Narvikfjellet. Det er solgt aksjer og eiendommer for 59,3 millioner kroner slik at netto sum investert er 73,9 millioner kroner.
I dag eier Narvikgården aksjer i Narvikfjellet AS og Narvikfjellet Allmenn AS, aksjer i Fagernesfjellet parkering AS og et stort hyttefelt bestående av 69 tomter. Til sammen har disse eiendelene en bokført verdi på 57,3 millioner kroner.
Fagernesfjellet skal utvikles som et reiselivsanlegg
Fagernesfjellet og Tøttadalen er Narviks bymark, samtidig som det her er både boligfelt og hyttefelt. Mange ildsjeler, idrettsledere og næringsliv har sørget for god aktivitet, sikret drift av anlegg og skiløyper opp igjennom årene.
Men anlegget var stort sett for brukere i Narvikregionen foruten idrettsarrangement, og det har alltid vært utfordrende å oppnå god økonomisk drift.
Satt på spissen; man kom til et punkt hvorvidt anlegget i Fagernesfjellet skulle være et klubbanlegg for ildsjeler – eller om det skulle investeres og satses på et reiselivsanlegg.
Kommunen og Narvikgården valgte det sistnevnte. Fagernesfjellet skulle gjøres interessant for investorer.
Det langsiktige målet
Den langsiktige strategien er å utvikle en attraktiv reiselivsdestinasjon, helårlig og familievennlig. Det handler om alpint, sykkelstier, turløyper og langrennsløyper – og om opplevelser, overnattingstilbud og hyttefelt. Og det dreier seg om bolyst, for oss som bor her i regionen.
Narvikfjellet AS, i Fagernesfjellet, skal utvikles som et av regionens spissprodukter innen reiseliv. Det har vært og er målet til Narvik kommune og Narvikgården, og det er det langsiktige målet til dagens hovedeier, investeringsstiftelsen Forte Narvik.
I 2020 ble infrastruktur som veianlegg, vann og avløp overlevert til Narvik kommune. Neste steg er utvikling av næringsarealene med blant annet feriepark og hyttebygging.
Det er investert 396 millioner kroner i drift, anlegg og infrastruktur frem til og med 2020. Disse investeringene har i tillegg bidratt til at 76 eiendommer er solgt. På disse eiendommene vil det bli investert til sammen 110 boenheter. Totalt har derfor Narvikfjellet AS sine investeringer ført til at det samlet sett investeres for vel 1 milliard kroner i Narvikfjellet.
