Narvik vokste opp fra ingenting til å bli en by i løpet av et hektisk tiår på starten av 1900-tallet. Samme historien deler langt på vei også Kjøpsvik og Ballangen. Driveren var bergverk og en særdeles arbeidskrevende logistikkhåndtering. Tusenvis av mennesker fikk i denne perioden sin lønn enten direkte eller indirekte via havna i Narvik og fra industri i Ballangen og Kjøpsvik.

De siste årene har vi måtte håndtere tap av arbeidsplasser og stagnasjon i antall innbyggere. Likevel har vi stått han av.

Gode havnefasiliteter, elektrifisert jernbane, overskudd av fornybar kraft, sykehus og universitet sikrer vår kommune basale funksjoner og konkurransefortrinn. I tillegg er vi velsignet med en fantastisk natur som både åpner for muligheter og ikke minst forplikter.

Fremtiden, hvor går den?

I løpet av året skal kommunestyret i Narvik vedta en ny kommuneplan. Kommuneplanen er det viktigste strategiske verktøyet kommunen har. Visjoner, mål og strategier skal fastsettes for mange år fremover.

Vi trenger en felles og fremtidsrettet visjon som beskriver hva Narvik skal være i fremtiden. En visjon som bidrar til fremtidstro, vekst og stolthet.

Det vi vet er at vi ikke kan planlegge fremtiden, uten å ha med oss klima-krisen. Den bryr seg verken om landegrenser eller kommunegrenser. Den er global og den berører alle, selvfølgelig også oss i Narvik.

Få plasser har større potensial enn vår kommune når det handler om å bruke det grønne skiftet til å skape lokal, grønn vekst.

Kan Narvik ta en posisjon i det grønne skiftet?

Vi står foran svært viktige valg. Satt på spissen handler valget om endring og utvikling. Eller ingen endring og avvikling. Narvik må sørge for å være en del av løsningen ikke problemet.

Kapital, teknologi og arbeidskraft vil styres inn mot de bærekraftige virksomhetene. Nye virksomheter, produkter og tjenester vil utvikles, og vi vil se en radikal energiomstilling fra fossilt brensel til fornybare energikilder.

Fremtidens arbeidsplasser vil ikke være i gårdagens virksomheter.  Det vil bygges nye og elektrifiserte verdikjeder, batterifabrikker, datasenter, hydrogenfabrikker, utslippsfrie stålverk, grønne transport- og logistikksystemer. Dette er bare noen av de virksomhetene vi ser kommer.

Det norske selskapet Freyr har nylig sikret vel 7 milliarder til finansiering av grønn batterifabrikk i Mo i Rana, dette vil gi ca 1500 direkte arbeidsplasser.

Våre naboland er kommet betydelige lengere i denne omstillingen enn Norge, hvor en rekke virksomheter allerede er etablert. Nærmest oss er LKABs initiativ til omstilling til fossilfri produksjon av stål. Dette tiltaket alene vil redusere utslippene tilsvarende 3 ganger det samlede forbruket av bilparken i Sverige. Omstillingen forventes å gi ca 3000 arbeidsplasser. Det grønne skiftet er så vidt startet og mulighetene er mange.

Narvikregionens forutsetninger for fornybar kraft kombinert med infrastruktur knyttet til havn og jernbane, gir oss både et ansvar for og muligheter til å ta en posisjon i det grønne skiftet.

Skal vi ta den posisjonen trenger vi ferdig regulerte arealer, vi trenger infrastrukturen og ikke minst trenger vi et samfunn så sterk på bolyst at folk fra hele verden har lyst til å flytte hit. Ambisiøst ja. Men ikke på langt nær så ambisiøst som planene våre forfedre stod for på slutten av 1800-tallet.

Skal vi lykkes med å skape nye arbeidsplasser, må vi også tilbake til suksessfaktoren den gang. Fremsynthet, djerv ingeniørkunst, ekstern kapital og ikke minst hardt arbeid.

Så hvem er dagens djerve ingeniører? Hvor er den risikovillige eksterne kapitalen i dag?  Og hva bør vi i Narvik gjøre?

Flere lokale selskaper i Narvik jobber nå sammen for å legge til rette for at Narvikregionen settes på kartet for etablering av fremtidsrettede og bærekraftige virksomheter. Konkurransen er svært tøff, vi konkurrerer med lokasjoner i et internasjonalt marked.

En fremtidsrettet kommuneplan kan legge til rette for hundrevis av nye arbeidsplasser. Etablering av fremtidsrettet grønn virksomhet og teknologi som bidrar til å redusere våre klimautfordringer er Narviks viktigste bidrag i klimakampen.  Derfor ser vi nærmere på flere områder i Narvik-regionen som kan være egnet som lokasjon for fremtidens arbeidsplasser, og i dette arbeidet har vi i første runde gått bredt ut.

Naturen har åpenbart sin egenverdi og det er helt klart beheftet med store utfordringer å legge ny virksomhet til uberørt natur. Det er derfor innlysende at enhver ny etablering i vår region må være bærekraftig. Om de områder som trekkes frem er egnet, må utredes og grundig vurderes utfra et samlet og helhetlig perspektiv.

Historisk mulighet

Kommuneplanen er det viktigste strategiske verktøyet kommunen besitter. Planen skal sikre en helhetlig planlegging og belyse hvilke strategiske valg kommunen tar i møte med de samfunnsmessige utfordringene vi har.

Det er nå visjoner, mål og strategier etableres for de neste 12 årene. Det som ender opp i kommuneplanen former veien videre.

Vi ser behovet for en felles visjon om hva vi ønsker at Narvik i fremtiden skal være, og håper at prosessen knyttet til ny kommuneplan legger til rette for dette.

Dette er en historisk mulighet. Vi tror at vår region kan ta en posisjon i det grønne skiftet om vi er fremsynt og gjør det sammen.

Fremtiden er naturvennlig.

 

Kronikk av Frode Kristian Danielsen, adm.dir i Narvikgården AS og Ragnar Krogstad, assisterende havnedirektør i Narvik Havn KF

 

Tomtefelt: Bergmyra/Bjørkvang vurderes solgt av Narvik kommune.

Adkomst: Boligarealet ligger ca. 15 min med bil fra Narvik og ca. 30 min fra Evenes

Interessenter bes ta kontakt med Narvikgården ved Preben Bussoli som opptrer som representant (ikke megler) for Narvik kommune som er eier og selger av eiendommene. Narvikgården som selskap opptrer på Kommunens vegne som selger. Narvikgården er med dette ikke å anse som et eiendomsmeglingsforetak.

Utvidet informasjon/dokumentasjon formidles direkte i møte med interessenter.

Beliggenhet: Tomtefelt Bergmyra/Bjørkvang i Bjerkvik med sentral og flott beliggenhet i Bjerkvik, vurderes solgt av Narvik kommune

Nærområdet: Kort vei til skole, idrettsanlegg, butikker og andre fasiliteter i Bjerkvik sentrum. I nærområdet ligger også småbåthavna i Bjerkvik. Gode solforhold.

Prisantydning: 6 000 000,- + omkostninger

Tomten er Ca. 64 000 m² ferdig regulert (B14) til ca. 50 nye boliger – plan fra 1983. NB! Høyspent må legges i bakken – må ha tett samarbeid med Nordkraft rundt dette.
Utbygger av del 1 må avsette kjørevei mellom B14 og B12 (det må være en sammenheng, tenk plassering er markert i kart men bredde på vei må være i samsvar med gjeldende regler)

Visning: Befaring på egenhånd

For mer informasjon, se FINN-kode: 201150715

 

Flyfoto: Kjetil Moe

 

 

Ønsker å få liv fra morgen til kveld i lokalet midt i sentrum av Narvik.

I november i fjor kjøpte Narvikgården utleiebygg AS det såkalte E-verksbygget fra Narvik kommune. For 19,2 millioner kroner fikk det kommunale eiendomsselskapet bygget midt i Narvik sentrum. Planen har hele tiden vært å pusse det opp, samt å fylle det med aktivitet.

Nå røper Narvikgården hva noe av dette er. I ei pressemelding kommer det fram at de nå søker etter en driver av et serveringssted i lokalet på gateplan ut mot Kongens gate. Narvikgårdens prosjektleder Preben Bussoli sier til Fremover at dette prosjektet henger sammen med Narvikgårdens visjon om å skape utvikling, vekst og bolyst.

– Vi håper på et skikkelig spenstig og urbant prosjekt som kan gi oss alle en ny og spennende møteplass, uttaler Bussoli ifølge pressemeldingen.

Mulig uteservering
Han kaller beliggenheten den «kanskje råeste for et utested». Videre håper han at dette blir prosjekt som skal gi en ny og spennende møteplass i byen.

I underetasjen skal det etableres flere møterom. Dette skal dekke både kommunens og private aktørers behov. Det blir trapp fra serveringsstedet til disse lokalene.

Mellom lokalet og rådhuset ligger Rokkans plass. Narvikgården opplyser at det kan være mulig å etablere uteservering her. Og nettopp beliggenheten gjentas flere ganger i positive ordelag. Lokalet er og blir godt synlig, like ved E6.

I 2019 hadde veien her en årsdøgnstrafikk på 10.900. Det vil si at det i gjennomsnitt passerte 10.900 kjøretøyer hvert døgn, ifølge tall fra Statens vegvesen.

FASADE: Dette er et eksempel på hvordan fasaden kan bli seende ut.

FASADE: Dette er et eksempel på hvordan fasaden kan bli seende ut.

Spent på søkerne
Hvem som ender opp i de 135 kvadratmeter store lokalene, er naturligvis for tidlig å si noe om per nå. Narvikgården utelukker hverken større kjeder eller enkeltaktører.

– Det kan ende opp med noen helt andre aktører enn de vi ser for oss i dag. Det kan være noen som sitter med et konsept og tenker at dette passer perfekt inn der. Derfor blir det svært spennende å se hva som har kommet inn i slutten av september, sier Bussoli.

Hovedmålet deres er å få byen til å vokse. De kommer dermed til å gå for det prosjektet de har sterkest tro på.

Fortsatt gjenstår en real oppussing av lokalene. Dette arbeidet starter i høst. Lokalet blir strippet ned og bygd opp på nytt, med ny ventilasjon og strøm og blant annet nye vinduer.

I utlysningen heter det at deler av driftsmessige installasjoner forventes risiko på leietaker. Det legges opp til ti års leiekontrakt.

– Positivt
Direktør i Narvikregionen næringsforening, Svein Erik Kristiansen, er svært glad for retningen Narvikgården har valgt for bygget.

– Jeg er veldig opptatt av at vi skal skape liv i sentrum og ha et levende sentrum. Det at vi kan ha et slikt tilbud i sentrum er veldig positivt. Jeg har savnet dette. Flere har sagt at de savner en slik møteplass, forteller Kristiansen til Fremover.

Han sier at han ikke kan garantere at det er et marked for dette, men at han har stor tro på én ting:

– Jeg tror Narvik er på vei til å bli mer urban. Narvik har de siste årene hatt ei veldig god utvikling på spisesteder, vi har tatt kjempesteg, påpeker han.

Må ta steg
Blant annet fikk Fiskekroken «Travellers’ Choice» hos nettstedet Tripadvisor i sommer.

– Skal vi bli Narvik 2.0 må vi ta et steg opp. Og skal vi ta stegene opp dit må vi få de kvalitetene som de andre større byene har, sier direktøren.

Det han peker på som viktig er at det blir et lokale som blir fylt med aktivitet både på dag- og kveldstid.

– Jeg vil gjerne ha flere som bosetter seg i sentrum. Sentrum er motoren for det som skjer både i byen og i distriktene, kommer det fra Kristiansen.

Sette i stand
I dag huser bygget blant annet kommunens helsestasjon. Tidligere har det huset blant annet ansatte i kommunens barnevernstjeneste.

Under et tilsyn fra Arbeidstilsynet i februar 2019 ble det oppdaget av de ansatte opplevde et «svært dårlig inneklima», med kald trekk på vinteren og svært varme lokaler på sommeren.

Da det ble kjent at Narvikgården utleiebygg overtok bygget, sa Bjørnar Evenrud i Narvikgården at selskapet også planla å pusse opp fasaden.

Les mer om selve prosjektet